INTRODUKSJON til kornsirkelfenomenet Rolf Kenneth Myhre: rkm777@hotmail.com Källa: Norsk Kornsirkelgruppe

GRUNNLEGGENDE om kornsirkler:

►  fenomenet var kjent allerede for flere hundre år siden
►  kornsirklene har hittil forkommet hyppigst i Sør-England, med 
økning i antall og kompleksitet verden over siden 1970-tallet
►  kornet som er lagt ned, er ikke skadd, men vokser videre
►  vitenskapen har ofte avdekket biologiske og kjemiske endringer i
både korn og jordsmonn inni sirklene, men ikke utenfor
►  mønstrene er ofte basert på meget avansert, skjult geometri
►  lysende kuler er ofte sett og filmet i sammenheng med kornsirkler
►  vi har definitivt å gjøre med både ekte og falske sirkler



FENOMENET ER HØYST REELT

Til tross for at en del sirkler er falske (anslagsvis ca. 20%), er langt de fleste å anse som ekte, dvs.  IKKE laget manuelt av mennesker. Bevisene for dette er mange og uomtvistelige, og støttes av mer enn 10 års vitenskapelig forskning av 250 kornsirkler i 8 forskjellige land. 

INNFØRING  En norsk artikkelforfatter, Rolf Kennet Myhre, har satt kornsirklenes historie på papiret.  Hans artikkel Kornsirkel-mysteriet utgitt i Alternativt Nettverk nr. 4-2003 gir en meget god innføring i hva fenomenet handler om. Artikkelen gjengis her med hans velsignelse. 

Vi lover deg interessant lesning!

Innledningsvis skal vi her skille mellom ”spøkefuglene” og ”bløffmakerne”. Spøkefuglene er dem som lager kornsirkler for å lurefolk til å tro at mystiske naturkrefter eller romvesener står bak. Bløffmakerne er dem som ringer inn til pressen og tar æren for imponerende kornsirkler som har materialisert seg, uten å levere det minste bevis på deres egeninnsats. Videre avslår det hvert tilbud om å lage en tilsvarende imponerende kornsirkel i en offentlig demonstrasjon. Alt tyder på at det er mange bløffmakere og få spøkefugler.

HISTORIE

Den følgende introduksjon er et sammendrag av den historiske gjennomgangen til Andy Thomas i hans bok ”Vital Signs” (2002). Norsk Kornsirkelgruppe har gjennom bildene til høyre forsøkt å illustrere utviklingen i design og kompleksitet i den samme perioden. Fotoene er nummerert, og i det følgende vil det bli referert til disse der foto forefinnes.(Referanse vil komme, foreløpig ikke lagt inn. Red.anm.)

Den første utvetydige kornsirkelen er beskrevet i en engelsk pamflett fra 1678 med tittelen ”The mowing devil: Strange news out of Hartfordshire”. Her fortelles om en bonde som ber noen lokale arbeidskarer om å høste hans havreåker. De angir en prissom får ham til å utbryte forarget: ”Djevelen selv skulle heller få høste avlingen hans, før han bestiller noe fra dem.” Den natten sto himmelen over bondens åker som i flammer. Dagen etter så bonden at kornet hadde blitt lagt ned i flere konsentriske sirkler, og hvert strå var nedlagt med en slik presisjon at det ville ha tatt en mannsalder å gjøre det samme. Da mannen fryktet at Djevelen sto bak verket, turte han ikke å høste kornet. Pamfletten har en illustrasjon der en svart djevelfigur lager en kornsirkel med ljåen.

Terry Wilson har i boken ”The Secret history of crop circles” (1998)oppsport rapporter om nesten 300 kornsirkler før 1980, minst 25av dem før den annen verdenskrig. Men det var først på 1970-tallet at kornsirkelfenomenet fikk oppmerksomhet utover lokalt landsbysnakk. De fleste kornsirklene dukket da, som i dag, opp i fylket Wiltshire i det sørvestlige England. En merkedag var den 15. august 1972, da UFO-forskeren Arthur Shuttlewood og den amerikanske journalisten Bryce Bond var øyevitner til en spontan dannelse av en kornsirkel ved Star Hill.

1980 - TALLET

Det var på 1980-tallet at kornsirkelmysteriet utviklet seg til et eget studium, cerealogi. For noen engelskmenn ble fenomenet en lidenskap, de såkalte ”croppies”. Alle kornsirklene var på dette tidspunktet svært enkle: en eller flere sirkler i nærheten av hverandre, og kanskje noen streklinjer her og der. De var gåtefulle men virket samtidig meningsløse, man fant det mest sannsynlig at de var resultat av ukjente naturkrefter. På slutten av 80-tallet ble hundrevis av kornsirkler rapportert hvert år, de dukket opp over hele England. Noen få observasjoner ble gjort i utlandet. UFO-forskere begynte å finne dem interessante, og det var indikasjoner på at myndighetene i hemmelighet studerte dem. Militære helikoptre ble ofte sett der kornsirklene dukket opp. Den første kornsirkelboken ble utgitt i 1989 av Delgado og Andrews, Circular Evidence. Boken økte den offentlige interessen, og forfatterne satte samme år opp en observasjonsbase ved Cheesefood Head, Hampshire. Målet var å filme dannelsen av en kornsirkel. Vel 60 personer byttet på å holde utkikk dag og natt, etter åtte dager ga de opp. 80-tallets siste kornsirkel dukket opp den

12. august 1989 ved Winterbourne Stoke, Wiltshire. Selv om dette tilsynelatende bare var en stor enkel sirkel, var kornet innei sirkelen lagt ned i flere segmenter som gikk i hver sine retninger. Dette var nytt og spennende! Ingen var ennå klar over det, men denne kornsirkelen avsluttet den ”uskyldige” epoken karakterisert ved enkle kornsirkler, der mystiske naturkrefter var den beste forklaring.

1990 - TALLET

Gjennom hele 1990-tallet ble ca 250 kornsirkler rapportert årlig verden over, de aller fleste i England. Den 23. mai 1990 kom det første piktogrammet til syne, ved Chilcomb i Hampshire. Et piktogram kan beskrives som et komplekst symbol bestående av flere geometriske figurer som er relatert til hverandre på en harmonisk og ryddig måte. Det første piktogrammet skapte en sensasjon En tynn sti forbandt to sirkler, og på hver side av stien lå to rektangulære ”bånd”. Tre uker dukket det samme mønsteret opp på ny i en annen åker, denne gang langt bedre utført. Utover sommeren dukket andre piktogrammer opp, ingen hadde noen klaridé om hva de skulle forestille. Noen minnet mest om proteiner.

Piktogrammene representerte et kvantesprang i kornsirkelmysteriet; medieinteressen økte betydelig og nye forskere ble tiltrukket. Center for Crop Circles Studies (CCCS) ble dannet,

med årene oppsto avdelinger over hele England samt i utlandet. Når man ser et piktogram, enten det er på papiret, på et veiskilt, i en kornåker eller i en uthugd steinblokk på Mars, er man aldri i tvil om at det er resultat av intelligent design. Spørsmålet er bare hvem som plantet mønsteret. Noen mente det var vesener fra rommet, andre mente at mennesker sto bak

samtlige, og et mindretall mente at naturånder som alver, feer, og deva-er sto bak. Dette året var piktogrammene såpass enkle at spøkefugler kunne ha lagd dem. I sommermånedene i England vil en spøkefugl ha fem nattetimer på seg før morgenlyset avslører ham.

1991 

Dette året utviklet piktogrammene seg et skritt videre. Figurene lignet på hvaler og insekter, men kunne også tolkes i mange andre retninger. Og selv om tolkningen av figurene var riktig, gjensto tolkningen av budskapet. Ville kornsirkelmakerne bare tilkjennegi sitt nærvær, eller prøvde de å si noe mer? Årets desiderte høydepunkt kom til syne i en kornåker ved Barbury Castle i Wiltshire den 17. juli. Det var en komplisert geometrisk figur bestående av sirkler og triangler som kunne være alt fra innvielsessymbol til hellig geometri til symbol på Cydonia-regionen på Mars med sine kunstige strukturer.

En stor overraskelse var den første fraktalen som dukket opp, i en åker ved Cambridge. En fraktal er en geometrisk figur som stadig danner de samme mønstrene på mindre nivåer. Hvis en liten

del av fraktalen forstørres, vil det samme mønsteret komme til syne, og slik kan man fortsette i det uendelige. Fraktalgeometri ble grunnlagt via computergrafikk av den polskfødte matematikeren Benoit B. Mandelbrot (f. 1924), som ga den første beskrivelsen av fraktalteori i en bok på fransk som utkom i 1975. Ifølge Mandelbrot er hele naturen en fraktal. Fraktaler ble en gjenganger utover på 1990-tallet, i stadig nye fascinerende og krevende mønstre.

Fra Tyskland kom spennende nyheter som siden langt på vei har blitt dokumentert. Et stort og komplekst piktogram dukket opp i Grasdorf den 22. juli. Ti dager senere oppdaget en mann med metalldetektor tre metallplater som lå ca 50 cm nede i jorden under piktogrammet. I hver av de tre metallplatene; en i gull, en i sølv og en i bronse, var piktogrammets mønster nøyaktig risset inn. Den ene platen besto av 99,9 % rent sølv, som ikke lar seg fremstille på Jorden. Verdien av materialene ble anslått til 200.000 tyske mark.

Årets siste og mest dramatiske nyhet var et stort oppslag i september i avisen Today, ”Mennene som lurte verden”. To pensjonerte herremenn, Dave Chorley og Doug Bower (67 og 62 år gamle), sto frem og tok æren for å ha laget samtlige kornsirkler som hadde dukket opp frem til da. Senere modererte de uttalelsen til kornsirkler som hadde dukket opp i England de siste 13 årene siden 1978! De hevdet altså da å ha vært ute hver natt hver sommer siden 1978 for å lage kornsirkler. Det eneste verktøyet de brukte, var tau og trestenger. Deres ”avsløringer” ble telegrafert kloden rundt; selv til perifere strøk som aldri før hadde hørt om kornsirkler. De to pensjonistenes fantastiske påstander ble umiddelbart den offisielle sannhet for alle som ikke ville høre mer om mystiske lysfenomener, UFO’er og romvesener. Den dag i dag er denne ”bekjennelsen” det siste og endelige ordet i debatten om kornsirkler for mange media og folk.

For studenter og forskere av kornsirkelmysteriet var det åpenbart at ikke noe av det Dave og Doug sa kunne forklare noe som helst. Nærmere undersøkelser viste at de ikke behersket de nødvendige matematiske og geometriske kunnskaper for å kunne konstruere piktogrammene. De primitive kornsirklene som de senere lagde som demonstrasjon for presse og TV-kameraer, kunne ikke måle seg i kvalitet med de kornsirklene som de tok æren for. Da de ble spurt hvordan de kunne lage flere kornsirkler rundt omkring i England samme natt, måtte de ytterligere modifisere seg til bare å ta æren for dem innen et bestemt område i Sør-England. Dave og Doug sa at de etter denne mediebekjennelsen ville trekke seg tilbake, de kom ikke til å lage flere kornsirkler. Man kunne derfor forvente en betydelig reduksjon i antall kornsirkler de kommende årene; ja, kanskje hele fenomenet ville opphøre? Men kornsirkelmysteriet fortsatte å rulle videre, i samme takt som før med 200-250 formasjoner årlig, som om Dave og Doug aldri hadde gjort noe som helst!

Men 1994 ble et nytt toppår. For første gang hadde enkelte piktogrammer en slik kvalitet at det syntes utelukket at mennesker kunne stå bak, gitt deres tidsfrist på fem timer. Skeptikere som fortsatt insisterte på at mennesker sto bak, måtte endre sine forklaringer angående motivasjon og teknikk. Formasjonene hadde nå blitt så avanserte og arbeidskrevende at uansett hva de var, var de i hvert fall ingen ”spøk”. Insekter var igjen et tema, med bl.a. en flott skorpion og edderkopp som motiver. Ett av årets høydepunkter var et fantastisk vakkert edderkoppnett som oppsto 11-12. august ved Avebury, Wiltshire.

Bøndene hadde hisset seg kraftig opp over kornsirkelfenomenet og hordene av nysgjerrige som respektløst trampet omkring i deres åkrer. De fikk den nasjonale jordbruksforeningen til å utlove en belønning på flere tusen pund for informasjon som kunne lede til rettslig forfølgelse av kornsirkelmakerne. Per 2003 har bare én person blitt rettslig forfulgt og straffet for å ha laget én kornsirkel. Det var i 2001, mannen fikk en bot på 140 £. Hva sviktet: var det ingen anmeldere, eller ingen å anmelde?

Den 1. juli ble en 100-meter stor formasjon med astronomisk motiv oppdaget i en åker ved West Kennett i Wiltshire. Motivet forestilte planetene Mars, Jupiter og Saturn i konjunksjon, med stjernebildet Cetus som bakgrunn. En sinna bonde ødela formasjonen samme dag. Dette piktogrammet hadde tydeligvis et budskap av betydning for de som sto bak, for det samme motivet dukket opp på ny tre uker senere, denne gang langt bedre i utførelsen. I 1998 oppdaget amatørastronomen Jack Sullivan ved hjelp av dataprogrammer at den avbildete konstellasjonen kom til å oppstå ved midnatt GMT den 6. - 7. april 2000. Croppiene måtte belage seg på å vente to år i spenning. Da den aktuelle natten endelig kom, hadde Solen ett av århundredets kraftigste utbrudd, og slynget skyer av superhet gass i retning Jorden. Da skyene traff Jordens mag-netfelt, oppsto det bredeste syn av nordlys på mange år. Det gikk på tvers av England og andre deler av Europa. Slike solare utbrudd kan forstyrre radio- og satelittkommunikasjonen, men kan de også ha mer subtile effekter? Dersom kornsirkelmakerne i 1994 forutså det kraftige solare utbruddet i 2000, presist til en spesifikk dato, er de ufattelig langt foran oss.

Kornsirkel-året 1995 var på linje med 1994.

1996

1996 ble et nytt toppår, med flere nye rekorder. Fraktaler var ett av temaene. Den 7. juli en søndag ettermiddag, bare noen hundre meter fra det berømte Stonehenge-monumentet, dukket et fraktalmønster opp kjent som et ”Julia-sett”. Det minnet mest om en krum tusenbein, var 279 meter lang, og besto av hele 151 sirkler. Flere uavhengige kilder kunne konsta-tere at fraktalen måtte ha blitt til i løpet av 45 minutter, mellom 17:30-18:15. En engelsk lege som først passerte over stedet i et sightseeing-fly, og like etter passerte stedet langs veien i sin bil, hevdet at formasjonen måtte ha blitt til i løpet av få minutter! Stedet var fullt synlig fra veien hvor det var stor trafikk, og en Stonehenge-sikkerhetsvakt spaserte omkring i området.

Utførelsen var fullkommen, alle mål og vinkler var i perfekte forhold til hverandre. Aldri tidligere hadde man fått en så tydelig demonstrasjon på at et imponerende piktogram ikke var menneskelagd. Selv media forsto dette, og folk strømmet til.

Et enda mer imponerende mønster dukket opp den 29. juli ved Windmill Hill i Wiltshire. Tre identiske fraktaler lik Stonehenge-tusenbeinen gikk i spiral ut fra samme felles hodepunkt (et trippel Julia-sett). Tripletten besto av til sammen 194 sirkler, hvilket var ny rekord. Mange syntes denne var 1990-tallets foreløpige høydepunkt. I en åker ved Alton Barnes i Wiltshire så man et piktogram som kunne minne om et DNA-mønster. To lenker bestående av 89 sirkler gikk i spiral rundt hverandre. Den kvinnelige bonden som eide marken utfordret alle spøkefugler og bløffmakere til å lage en kopi ved siden av originalen i en offentlig demonstrasjon. Ingen tok utfordringen.

1997-1999

Ca. 1/3 av åkermønstrene oppsto nå utenfor England, med Nederland og Tyskland som nr. 2 og 3. Også i 1997 var fraktaler et tema, denne gang med triangelet og ikke sirkelen som hovedkomponent. Den flotteste triangulære fraktalen dukket opp den 8. august ved Milk Hill i Alton Barnes, og besto bl.a. av 198 små sirkler. Et amerikansk oppmålingsfirma ble bedt om å vurdere for hvor mye tid de ville trenge for å lage en kopi i samme størrelse. Svaret var 2,5 dag for å gjøre de nødvendige matematiske beregninger, pluss fire-fem dager hvis fraktalen skulle lages på dagtid, og ytterligere 4-5 dager hvis den skulle lages i mørket. Antall timer arbeidskraft ville koste nær 4000 US$. Dersom fraktalen skulle lages nøyaktig, ville det være nødvendig å sette opp 340 referansepunkter i marken!

Den 1. august ble en ny type piktogram oppdaget, med et rutenett som mønster. Inne i en stor sirkel lå et rektangulært felt bestående av 780 (!) små kvadratiske bunter med stående korn, 26 bunter langs den ene siden og 30 langs den andre. Flere slike rutenett-piktogrammer skulle komme med årene. Dette første rutenettet ble tolket av forskeren Michael Glickman som en mayakalender som pekte i retning av mayaenes dommedagsår 2012. Et annet piktogram samme år viste en fullendt figur av Kabbalaens (jødenes esoteriske system) hellige symbol ”Livets Tre”. Året 1998 dukket en trio av syvfoldige mønstre opp; dette var det første året der tallet syv ble hyllet. Ett av de syvfoldige mønstrene minnet om en hindu-lignende mandala, og hadde det hittil største enhetlige arealet som noen gang hadde blitt lagt flatt i et piktogram: på ca 6000 kvadratmeter.

I 1999 kom flere piktogrammer med religiøse symboler: det jødiske Menorah-symbolet, det tibetanske Antahkarana-symbolet, og det egyptiske bevinget klodesymbolet. Den 6. august ved Bishops Cannings i Wiltshire, dukket et av de mest originale piktogrammene opp. Motivet var ordinært nok, syv armer som gikk ut fra et felles senter. Men arealet mellom armene hadde et typisk flettekurv-mønster. Denne optiske effekten ble oppnådd ved at kornet ble lagt ned i flere lag oppå hverandre i tversgående retning. En rasende bonde ødela denne med skurtreskeren sin bare tre timer etter at den ble oppdaget, men to tyske croppies rakk heldigvis å fotografere den først fra et mikrofly. Et fantastisk tiår hadde passert, med et paranormalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forventningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimensjon.

2000

Året begynte litt tregt, men utover sommeren kom en rekke overraskelser, bl.a flere 3-dimensjonale kunstverk. Tre av de flotteste piktogrammene dette året hadde alle det til felles at de besto av et stort antall små komponenter. Disse må ha vært uhyre arbeidskrevende hvis de ble lagd for hånd, og de kan neppe ha blitt lagd fra bakkenivå da tramping omkring ville ødelegge verket. Først ute var et kvadratisk rutenett bestå-ende av 1600 (!) ruter, ved East Kennett i Wiltshire den 2. juli. Rutene besto av stående kornbunter, mens rommene mellom dem besto av korn som var nedlagt på en særdeles ryddig måte. Estetisk var ikke formasjonen noe særlig; til gjengjeld var de to neste til å miste pusten av. Det ene mesterverket manifesterte seg i en hveteåker i Avebury Trusloe den 22. juli, og hadde en diameter på 73 meter. Formasjonen ga inntrykk av å være par-tikler som ble holdt i et magnetisk felt der de dannet et interferens-mønster.

Det andre mesterverket har allerede prydet flere bokforsider pga dets vakre design i fullkommen utførelse. Det dukket opp i en hveteåker ved Picked Hill i Wiltshire den 13. august, med en diameter på 76 meter. Noen har beskrevet mønsteret som blomsten på en solsikke, andre som en logaritmisk spiral. Mønsteret besto av 308 stående triangulære komponenter, hver av sidene på hver komponent var svakt buet. Denne landskapskunsten er verdig å henge fotografiske plakater av opp på veggen.

2001

Mange skeptikere spådde at dette året ville se langt færre kornsirkler enn før, for ingen mennesker ville lenger våge seg ut på åkrene. For det første var det nyhetene omkring den aller første mannen som ble dømt for å ha laget en kornsirkel. For de andre var det munn- og klovsyken som plaget England dette året, med trusler om bøter på 5000 £ for å bevege seg inn på gårdseiendommer med oppholdsrestriksjoner. Men skeptikerne tok feil igjen, kornsirklene materialiserte seg i samme takt som før. Flere religiøse symboler viste seg, bl.a aztekernes kveilete Oroborus-slange som spiser sin egen hale, og en 3-dimensjonal fremstilling av en pyramide med Solen i bakgrunnen.

Det første høydepunktet inntraff den 12. august ved Milk Hill i Wiltshire, der man målløs kunne beskue verdens hittil største åkermønster. Motivet var en fraktalaktig spiralgalakse med seks armer som snor seg ut fra sentrum. Fra sidene på hver arm ser man begynnelsen til nye armer. Kolossen hadde en diameter på 270 meter, og besto av 409 sirkler. Sirklene varierte i diameter fra 1,2 - 21 meter. Pilotene måtte fly høyere enn vanlig for at fotografene skulle få hele vidunderet med på kamera! Spiralgalaksen tiltrakk seg hele verdens oppmerksomhet, en endeløs prosesjon av fly og helikoptre surret over. Ingen bløffmakere var dumme nok til å ta æren for denne! Med utgangspunkt i at den har blitt til på maksimalt fem timer, må hver sirkel ha blitt til med et gjennomsnitt på maksimalt 44 sekunder. Hvis noen av leserne vil ha en liten smak på hvor hurtig dette er, kan de prøve å lage en minimodell på papiret i løpet av fem timer. Samme grad av geometrisk perfeksjon må forventes. Et annet interessant moment ved formasjonen var at den oppsto på en fryktelig våt natt etter flere dager med sammenhengende regn. De første som besøkte formasjonen sank ned i gjørme til anklene da de gikk ut på jordet. Likevel fant de ikke så mye som en søleklump i sirklene.

Årets andre høydepunkt begynte den 14. august i en hveteåker ved Chilbolton i Hampshire, ca 200 meter fra stedets radioteleskop. En rektangulær formasjon på 44 x 57 meter ga fra flyhøyde inntrykk av å være et punktbilde av et menneskelig ansikt. Noen ”punkter” besto av nedlagt korn, andre av stående korn. Prinsippet er det samme som benyttes i avisenes sort/hvitt-bilder. Fem dager senere, før noen hadde rukket å gjøre seg opp en mening om Ansiktet, kommer neste overraskelse. Ca. 100 meter lenger borte dukker et annet piktogram opp, på 27 x 80 meter. Før dette kommenteres nærmere, trengs en liten forhistorie:

Den 16. november 1974 ble en ”melding” sendt ut i det dype verdensrommet, fra datidens verdens største radioteleskop i Arecibo i Puerto Rico. Meldingen hadde form av 1679 pulser i binærkode (0’er og 1’er). Dette var SETI-prosjektets (Search for Extra-Terrestrial Intelligence) forsøk på å oppnå kontakt med utenomjordisk intelligent liv. Meldingen var rettet mot stjernehopen M13, som ligger 25.000 lysår borte og består av ca. 300.000 stjerner. Meldingen inneholdt informasjon om livets viktigste grunnstoffer, vårt DNAs struktur og kjemiske sammensetning, menneskets høyde, klodens befolkningsantall, vårt solsystem og Jordens plassering heri, samt diameteren på radioteleskopet. Carl Sagan var naturligvis én av de smarte gutta som sto bak dette ”ytterst vitenskapelige og seriøse” eksperimentet.

Den punktbildemeldingen som viste seg i hveteåkeren den 19. august 2001 i Chilbolton var i layout og innhold nær identisk med Arecibo-meldingen, men med ni avvik ifølge en analyse av Paul Vigay. Meldingen inkluderte silisium som et viktig grunnstoff, deres DNA har en annen struktur, de er lavere enn oss (ca 100 cm) men har større hoder, muligens er tre av planetene i deres solsystem befolket, og de har en totalbefolkning på ca 21 milliarder. Chilbolton-responsen kom som et sjokk på mange. Var vi vitne til et nytt kvantesprang i kornsirkelmysteriet, fra piktogrammer til punktbilder, og fra abstrakte symboler til kodete meldinger? De fleste eksperter foretrakk å være skeptiske, men alle var meget imponert over utførelsen.

Årets siste høydepunkt var at en anerkjent forsker for første gang skulle bli øyevitne til dannelsen av en kornsirkel. De tidligere observasjonene hadde alle blitt gjort av personer med lite eller intet kjennskap til fenomenet. Den 21. august var den amerikanske kornsirkel forskeren Nancy Talbott, leder av BLT Research Team, på studietur utenfor Amsterdam i Nederland. Hun bodde hos en nederlender som syntes å tiltrekke seg kornsirkler og tilhørende lysfenomener. Om natten ble hun vekket av at kyrne rautet, så hun kikket ut vinduet. I løpet av 5-6 sekunder kom og forsvant etter hverandre, fra himmelen og ned til marken, fire ca 30 cm lange ”rør” av lys. Huseieren var også vitne til lysshowet. De sprang ut og så en nylig dan-net formasjon, ca 10 meter lang og 6 meter bred, i et bønnebed. Talbott syntes hun så bønnene dampe.

Nederland hadde dette året flere overraskelser å tilby croppies. Fysikeren Eltjo Haselhoff fikk utgitt boken ”The deepening complexity of crop circles”, som tar for seg den vitenskapelige forskningen som har blitt gjort de siste ti årene. Haselhoff og et par andre forskere hadde dette året en merkelig opplevelse ute på marken. De inspiserte og fotograferte en skorpionaktig formasjon som hadde dukket opp den 1. august ved Stadskanaal, der ”halen” besto av åtte stadig mindre sirkler. Da de skulle til å dra, oppdaget en av dem at skorpionens hale plutselig hadde fått en sirkel ekstra! At denne ikke var der da de kom, kan fotografiene deres bekrefte. Ingen av dem hadde merket eller sett noen ting.

2002

Jeg hopper her rett til årets desiderte og mest kontroversielle høydepunkt. Den 15. august ved Crabwood Farm House i Winchester, 14 km fra Chilbolton, dukket en punktbildeformasjon opp i en åker. Den sendte sjokkbølger gjennom hele landet. Inne i en rektangulær ramme kunne man se en skarpt avtegnet ansikts-profil til en typisk Grå humanoide. Halvveis inne i rammen og halvveis utenfor kunne man tydelig se en CD, med et binærkodet budskap. Det skremmende var ikke bare valget av en Grå humanoide, men også ansiktets sterkt karismatiske uttrykk! Flere har beskrevet uttrykket som ondskapsfullt, men det er nok en projeksjon.

Grå-ansiktet var langt skarpere og teknisk sett mye mer forseggjort enn Chilbolton-ansiktet. Et helt annet prinsipp hadde blitt brukt, som gir samme visuelle effekt som fjernsynsskjermen. Grå-ansiktet besto av over 1500 komponenter; fra flyhøyde lå alle i perfekt forhold til hverandre. Den ekspertgruppen som først kom til stedet, mente at bildet umulig kunne ha blitt lagd fra bakkenivå. Hvert fotskritt inne i den hadde en destruktiv virkning, hvilket de selv kunne bekrefte. Flere andre faktorer utelukker at bildet kan ha blitt skapt av mennesker på bakkenivå.

Det tok ikke en lang tid før det ble oppdaget at beskjeden inne i CDen var skrevet i 8-bits binærkode, som så kunne dekodes ved hjelp av det ASCII-karaktersettet som anvendes i alle datamaskiner. Teksten løper fra CDens senter og i spiraler utover, akkurat som på en vanlig CD. Den dekodete teksten er på engelsk, og lyder slik (ifølge Jack Sullivan):

“Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES. Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there. We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge.”

Omtrentlig oversettelse til norsk:

”Vokt dere for FALSKE gaver & deres BRUTTE LØFTER. Mye SMERTE men fortsatt tid. TRo. Det finnes GODT der ute. Vi MOtsetter oss LURERI. Kanal SLUTTER. Bekreft.”

Etter beskjedens siste ord, løper en tom linje sin siste spiral rundt CDen. Dette kan tolkes dit hen at vi oppfordres til å skrive inn en bekreftende melding; det er plass til ca 18 bokstaver. Sikter beskjeden til de store verdensbegivenheter, eller til noe som angår kornsirkelmysteriet? Hvordan forklare den merkelige bruken av store og små bokstaver? Noen spekulasjoner går i retning av at teksten inneholder flere beskjeder, som vi ennå ikke har avslørt. Noen synes beskjeden var banal og skuffende, med tanke på at dette var ”rombrødrenes” første tekstmelding til oss via et åkermønster. Det synes klart at kornsirkelmakerne kjører sitt show i sitt tempo etter sin plan, helt uavhengig av hvilke behov vi måtte ha for underholdning og spenning, forståelse og progresjon.

Til alles overraskelse, og til stor forargelse for akademikere og skeptikere, valgte den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA høsten 2002 å holde en spesialutstilling om kornsirkler, i ”The Space Centre” i Texas. Da det strider mot NASAs informasjonspolitikk å gi den minste innrømmelse av sitt kjennskap til at Jorden har besøk av romvesener, kan vi bare spekulere hva eller hvem som har presset frem denne utstillingen. Engelske kornsirkelgrupper var det i hvert fall ikke. Var utstillingen på en eller annen måte relatert til Grå-ansiktet med CDen?

VITENSKAPELIGE FUNN OG FORSKNINGSPROSJEKTER

Det følgende er hovedsaklig tatt fra Eltjo Haselhoffs bok The deepening complexity of crop circles (2001). I 1993 tok han doktorgraden i eksperimentell og teoretisk fysikk, med laserteknologi og optikk som spesialitet. Haselhoff er leder for Dutch Center for Crop Circle Studies (DCCCS). Nedenfor presenteres forskjellige funn og fakta som interesserer forskere.

De fleste kornsirkler dukker opp om natten, men det er dokumentert at noen blir til på dagtid. Juli er måneden som har flest kornsirkler; juli og særlig august er tiden for de mest imponerende piktogrammene. Vanligvis er ikke stilkene på nedlagt korn brukket eller på annet vis skadet. De er lagt pent ned i 90 graders vinkel ved stilkroten. Tidlig på året vil det nedlagte kornet gjerne reise seg igjen etter et par dager. Kornsirkler tidlig i sesongen kan være nærmest usynlige etter 1-2 uker. Kornet vil fortsette å vokse og modnes normalt utover sommeren.

Kornsirklene påfører derfor ikke bonden noe tap. Noe helt annet er den ødeleggelse som oppstår ved at flokker av nysgjerrige, fotografer og journalister tramper omkring på stedet.

1) Den utøvende kraften

Den utøvende kraften synes å være en eller flere lysballer som hver inneholder en elektromagnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Denne konklusjonen har blitt dokumentert i tre artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter (Levengood 1994, Levengood og Talbott 1999, Haselhoff 2000). Minst femti personer har sett enkle kornsirkler bli spontant dannet. Ca. 20 av dem har stått frem med fullt navn og latt seg intervjue I alle disse tilfellene har lysballer blitt observert, tilsynelatende har de kommet ned fra himmelen. Det har etter hvert blitt gjort mange videoopptak av lyskuler i og i nærheten av engelske kornsirkler. Det finnes også en film av fire lyskuler i det de lager en kornsirkel.

Teorien om intens hete er knyttet til at på affisert korn er stilkenes leddknuter (”knokkelpartiet”) sterkt oppsvulmede. Den fremste forskeren har foreslått mikrobølgestråling (Levengood, 1994). Haselhoff fant at jo nærmere kornsirkelens sentrum en affisert stengel hadde vært, dess mer oppsvulmet var knuteleddet.

En hollender som så en kornsirkel bli dannet, sprang like etterpå inn i den og registrerte at luften her var ekstra varm (Haselhoff, 2001). Flere ganger har man funnet både levende og døde fluer ”limt” til stenglene, hvilket indikerer at den utøvende kraften må ha virket uhyre raskt og intenst. Noen fluer hadde bokstavlig talt eksplodert. Et fuglehustak av metall som bel affiser, fikk svimerker.

Affisert korn har uvanlig høye verdier av silisiumdioksyd (SiO2) og magnesiumdioksyd, og jorden der kornsirkelen er har uvanlig høye verdier av magnetitt (Levengood og Burke, 1995). Inne i en kornsirkel kan man finne et tyvetalls ”fuglereder”, ingen vet hvorfor kornene blir lagt slik. Noen ganger høres lyder under dannelsen av en kornsirkel. De blir beskrevet som alt fra summende til vislende og hvinende, og noen ganger som elektrisk knitring. Den utøvende kraften synes å være programmert til bare å virke på det kornslaget den er ment for. På åkrer som står inntil hverandre er det vanlig at et par korn fra naboen spres og kommer over. Det kan for eksempel være enkelte rugplanter i en hveteåker eller ugress av forskjellige slag. Mange rapporter forteller at nettopp disse forblir urørt. De står der enslige i et hav av nedlagt korn rundt seg.

Den hollandske kornsirkelforskeren Bert Janssen viser til at i en rekke piktogrammer kan man så vidt se interne konstruksjonslinjer. Disse tynne linjene blir lagd av det nederste kornlaget, og blir så delvis skjult av de øvre lagene. Dette virker i første omgang mistenkelig, og antyder at mennesker kan stå bak. Men hvis mennesker hadde stått bak, hadde de også trengt eksterne konstruksjonslinjer, og disse har aldri blitt funnet. Man kan naturligvis forestille seg at mennesker har gått svært avansert til verks, og brukt presist lokaliseringsutstyr. Da ville de imidlertid ikke hatt bruk for interne konstruksjonslinjer.

2) Interne geometriske forhold

Professor Gerald S. Hawkins har gjennom analyser av mange piktogrammer oppdaget at de geometriske figurene (sirkler, triangler og kvadrater) gjerne står i helt bestemte matematiske og grafiske forhold til hverandre. En slik ”fullkommenhet” sier ikke noe om hvem som står bak designen og utførelsen, men utelukker i hvert fall dem som ikke en gang kjenner til disse forholdene. Generelt har ikke bløffmakerne anelse om den geometriske kompleksiteten som ligger i de verkene de tar æren for. Når de blir gjort oppmerksomme på dette, har de som regel bare en ting å si: tilfeldigheter! Men hvis sannsynligheten for tilfeldigheten er lavere enn 1:1.000.000, hva da?

3) Spire-anomalier

Over 90 % av mange tusen tester viser at frø samlet fra kornsirkler spirer markant langsommere enn kontrollfrø som har blitt samlet rett utenfor kornsirkelen, dersom kornsirkelen har kommet tidlig på året. Hvis kornsirkelen kommer senere på året når kornene er mer modne, kan kornsirkelspirene vokse opp til fem ganger hurtigere enn kontrollspirene. I laboratoriene kjenner man meget presist til hvilke vekstbetingelser som gir hvilken vekst for korn, så disse observasjonene er ikke resultat av ”skjønnsmessig vurdering” der man ser det man ønsker å se.

4) Effekter på mennesker, dyr og utstyr

Mye kan sies om merkelige psykologiske og fysiologiske effekter på folk og dyr når de er inne i en kornsirkel, men jeg unngår dette emnet da opplevelsene og effektene spriker i alle retninger. For dem som vil studere dette nærmere, anbefales boken ”Crop circles: The greatest mystery of modern times” (1999) av Lucy Pringle. Det blir ofte rapportert at elektrisk utstyr slutter å virke eller feilfungerer inne i en kornsirkel. Ikke bare fotoapparater, videokameraer, ur og mobiltelefoner, men til og med skurtreskere!

5) Parapsykologi

Mange rapporter forteller om personer, samt meditasjonsgrupper, som har visualisert et bestemt mønster, og så har et piktogram med dette mønsteret materialisert seg i en åker. Noen enkelttilfeller er godt dokumentert og ganske så overbevisende. Flere forklaringer er mulige: a) prekognisjon (et kort glimt inn i fremtiden), b) psykokinesi (tankens kraft og innhold projiseres og skaper kornsirkelen), c) tilfeldigheter, og d) kornsirkelmakere plukker telepatisk opp visualiseringen, og realiserer den. Mange croppies har erfart at uansett hvem de telepatiske kornsirkelmakerne måtte være, liker de å leke med mennesker.

6) Ettervirkninger

Året etter en kornsirkel kan man ofte se en ”skygge” av den samme kornsirkelen på marken, hvilket skyldes at plantene innenfor dette området har redusert vekst. Det samme kan ikke sies om menneskelagde kornsirkler. (...)

SPEKULASJONER

Det har blitt tilfredsstillende dokumentert at mange kornsirkler og piktogrammer ikke er menneskelagde. Intelligensen og teknologien som står bak piktogrammene må minst være på høyde med menneskets. Personer med religiøse disposisjoner liker ikke tanken på utenomjordiske vesener, og håper at ”engler” (ordet betyr eg.”budbringer”) fra en guddommelig dimensjon står bak. (…)

Eller mangler vi en sentral bit som vil sette hele kornsirkelmysteriet i et annet lys?

Kornsirklenes budskap synes å peke mot de tre guddommelige dyder: Det vakre, Det gode og Det sanne. Gjennom religiøse symboler har kornsirkelmakerne gjort honnør til denne verdens mange forskjellige åndelige trossystemer. Man trenger ikke å være religiøs for føle seg ”åndelig løftet” i synet og opplevelsen av en kornsirkel. Kornsirklene er en kommunikasjon og et budskap til hele folket, ikke til utvalgte grupper eller til representanter for nasjonale myndigheter. Alt tyder på at kornsirkelmysteriet beveger seg mot et klimaks... der kornsirkelmakerne kommer til å identifisere seg.